Hjem Følg meg Om meg Kontakt 1 sort,hvitt og rosa forside

martineauroraa -
Forside Følg Om meg Kontakt

Jeg blir sjokkert

Så mye har skjedd i det siste at jeg har latt denne bloggen ligge litt på is. Men etter å ha lest diverse nyhetssaker og innlegg i sosiale medier i det siste, klarer jeg bare ikke la være å la fingrene løpe over tastaturet. Alle har vel fått med seg #metoo-kampanjen som florerte i mediene for litt siden. Selv hadde jeg (heldigvis) ikke noe behov for å poste et slikt innlegg, men jeg ble mildt sagt overrasket over hvor mange av mine venner som postet denne hashtaggen. I kjølevannet av dette kom #stilleforopptak, og naturlig nok er det denne jeg har hengt meg opp i, da denne omhandler nettopp den bransjen jeg har valgt å bli en del av. Jeg blir helt sjokkert over alle historiene som har blitt delt i forbindelse med dette oppropet. At det er så mye smuss i kulissene som ikke har blitt bragt frem før nå. Og så i denne bransjen, som jeg med stolthet og ydmykhet har tatt et steg inn i, som jeg har gledet meg så og si hele livet til å bli en del av. Vil jeg egentlig være en del av den når den blir fremstilt på denne måten? Scenekunsten skal være et sted for kunstnerisk utfoldelse, for historiefortelling, for følelser, for glede og for samhold. For å ha en felles lidenskap som vi brenner for - sammen. For å skape opplevelser og minner, for publikum og for oss selv. Hvordan kan dette gjøres når enkelte utnytter sin posisjon og sin makt? Jeg har så stor forståelse for at mange av de som har delt sine historier har hatt vanskeligheter med å si i fra om det de har blitt utsatt for. Det er en tøff bransje, og det er ekstremt mange om beinet, og er man så heldig å få en fot innenfor, vil man ikke risikere å måtte tre mange steg tilbake igjen. Jeg skjønner det. Men, det burde ikke være nødvendig å være redd for å miste sin posisjon ved å si i fra når noen har krysset en grense. De mange unge som kommer inn i bransjen med lys i øynene og haugevis med pågangsmot og viljestyrke, ser på de rutinerte ringrevene som forbilder og med stor respekt. Meg selv inkludert. Det å få jobbe med noen av de vil ses på som en ære. At noen av disse da velger å utnytte dette for å markere seg selv, fremfor å ta det å bli sett opp til som et kompliment, er for meg helt uforståelig. Det får meg til å bli usikker på om jeg kan vende meg til en jeg ser opp til for råd og hjelp. Hvorfor velger noen å slukke lyset i øynene til de unge håpefulle, fremfor å motivere de videre og bygge opp selvtilliten?

Heldigvis er det kun et mindretall av mennene i bransjen som faktisk har vært ufine. Når det er sagt er det desto mer urettferdig ovenfor de som faktisk er oppriktige, pålitelige og ålreite mennesker. Det blir vanskeligere å vite hvem man egentlig kan stole på. Derfor gleder det meg stort at det har blitt et så stort engasjement rundt denne saken, både fra kvinner og menn. Det viser at flertallet er klare for å kjempe for at bransjen skal oppleves som lystbetont, fylt med glede og ikke minst trygghet. At det er mulig å kunne henvende seg til en man ser opp til som innehar masse kompetanse og erfaring, uten å måtte være redd for å bli trakassert. Men en jobb må gjøres. Det må snakkes om, det må frem i lyset, det må være rom for å kunne si i fra. Og man må være trygg på at man blir tatt på alvor. Dette har allerede gått alt for langt.

Jeg retter en stor shoutout til de kvinnene som tok til ordet og delte sine historier for å få dette problemet frem i lyset, og til alle de som har vist sin støtte og engasjement. Hvem som har utført hva er for meg irrelevant, det viktigste er at det tar en slutt. Men, man kan jo legge merke til hvem som logger av kontra hvem som bruker stemmen sin.

  • Et fristende tilbud

    God kveld :)

    For en stund siden la jeg ut et innlegg om jeg ville deltatt i World Championship of Performing Arts igjen. Idet jeg kom hjem var jeg så full av adrenalin og levde så på de opplevelsene jeg hadde hatt der nede at jeg godt kunne tatt en ny runde med det samme. Etter hvert begynte opplevelsen å synke inn, og jeg tenkte at det å ha vært med den ene gangen kanskje fikk være nok. Jeg kom hjem med kofferten full av minner, erfaringer og masse motivasjon, så kanskje jeg bare skulle la det bli med tanken, at den tiden jeg hadde der nede ville jeg ha med meg i lang tid fremover uansett.

    Så, jeg slo det litt fra meg. Det var jo ikke sikkert at jeg fikk være med engang om jeg søkte, Og jeg HADDE jo allerede fått muligheten til å delta en gang. Men samtidig følte jeg på en måte at jeg hadde noe ugjort, eller at jeg kunne gjort ting annerledes der nede for å få enda mer ut av oppholdet. Likevel er det mye arbeid, og det er økonomiske utgifter som skal dekkes, og generelt mye som skal ordnes før man reiser. Ville jeg egentlig gå igjennom denne prosessen en gang til?

    Jeg gikk frem og tilbake hele tiden, og kom egentlig aldri frem til noen konklusjon. Men, for noen uker siden fikk jeg en telefon fra National Director for Team Scandinavia, som fortalte at de hadde lyst til å invitere meg med til å være en del av laget i 2018! Jeg er utrolig glad og ydmyk over å høre at de har troen på meg som utøver og at de vil ha meg med som representant for Norge igjen, det må jeg bare si tusen takk for! Akkurat der og da hadde jeg mest lyst til å si ja takk til tilbudet med en gang, men jeg klarte å holde meg i skinnet og si at jeg måtte ta litt betenkningstid før jeg ga et endelig svar, men at det var sannsynlig at svaret ble ja. Det er mye å tenke igjennom, og det er flere hensyn å ta. Men til syvende og sist så hadde jeg jo utrolig lyst! Jeg følte som sagt at jeg hadde mer å gi, og når alt kommer til alt, hva har jeg å tape på det?

    I går tok jeg den endelige avgjørelsen, og takket JA til tilbudet! :) Allerede nå har jeg begynt med de første forberedelsene, det søkes om legater og stipender (noe som det må legges ned mye arbeid i om man skal ha noen sjanse), og det jobbes med noen små prosjekter for å få vist frem litt bedre av hva vi som deltakere egentlig går til når vi reiser til USA, og for å få forberedt meg til selve sceneopptredene. Jeg skal komme tilbake til akkurat dette senere:) 

    Fordelen denne gangen er at jeg innehar mye mer kunnskap om hva jeg faktisk går til. Jeg vet hva jeg må gjøre annerledes i forhold til første gang jeg deltok, hvilke valg jeg bør ta i forhold til låter jeg skal synge, hvem jeg kan kontakte for å få best mulig råd og veiledning, og jeg slipper å bruke så mye energi mens jeg er der nede på å forstå hvordan opplegget fungerer. Jeg er utrolig motivert, og jeg har god tro på at dette kommer til å gå bra! :)

    Jeg håper dere vil fortsette å følge med på reisen mot reisen, og jeg skal selvfølgelig gjøre så godt jeg kan med å oppdatere rundt andre ting som skjer, for nå før jul skjer det veldig mye spennende!

    Stay tuned :)

  • Nå har du også muligheten!

    Er du sanger, danser, skuespiller, modell, instrumentalist eller variety artist? Da har du nå muligheten til å kunne være med på verdens største talentkonkurranse, World Championship of Performing Arts! WCOPA Scandinavia åpner nå for nye søkere til neste års event, med audition i november, så her er det bare å sende inn en søknad!

    Noen tenker kanskje nå "men, dette vet jeg jo ingenting om, hva er det egentlig? Er det noe for meg?"
    Vel, jeg har skrevet flere innlegg både før, under og etter min reise til USA, de mest relevante er kanskje DETTE og DETTE, hvis du vil sette deg litt mer inn i det. Jeg skal innrømme at jeg satt med de samme tankene da jeg fikk vite om det. Jeg visste ikke helt hva jeg gikk til, og hva som ventet meg der borte. Opplevelsen i praksis var derimot helt fantastisk! Som jeg har sagt tidligere lærte jeg utrolig mye, og det var helt spesielt å være med på.

    Hva krever det av deg?

    Vel, det krever at du er dedikert til ditt felt og din oppgave. Det krever god forberedelse i forkant, da det er et høyt nivå på svært mange av deltakerne du konkurrerer med.
    Ja, jeg sier konkurrerer MED og ikke MOT. Et av slagordene til konkurransen er "More than a competition", og det syns jeg er veldig beskrivende. Alle deltakerne man møter er utrolig imøtekommende og åpne, og alle vil hverandres beste.
    Det krever også at du tør å gripe mulighetene du får der nede, og oppsøke de menneskene som kan hjelpe deg på din vei videre. Nå vel, krever og krever, det ANBEFALES hvertfall, om du skal få mest mulig ut av oppholdet der nede. Du kan selvfølgelig ligge på hotellrommet eller gå på sightseeing i byen hver gang du ikke konkurrerer selv, men da mister vel deltakelsen litt sin hensikt? Ja, jeg var både ved bassenget og på tur rundt i LA ved noen anledninger, det skal jeg ikke legge skjul på, men jeg fikk fortsatt med meg det aller meste av tingene som skjedde rundt konkurransen også. The best of both worlds :)

    Hva gjør man der nede?

    I tillegg til å opptre i de kategoriene du er med i (som du selv velger), er det også masse annet som skjer. Det er Boot Camp der du får muligheten til å gå på workshops og forelesninger med folk i bransjen, det er seremonier med presentasjoner av alle deltakerlandene, det er Goo See's/meet and greet med agenter og produsenter fra ulike bransjer som du får muligheten til å snakke med og gi for eksempel en CD med ditt arbeid eller CVen din, og mye annen moro. Så kort fortalt, det er masse som skjer!

    Koster det noe?

    Ja, det koster å delta. Mange søker stipender, legater og andre støtteordninger for å finansiere oppholdet, eller man kan skaffe seg sponsorer. Dette krever at man er frempå og markedsfører seg selv og sitt talent, og at man har god kjennskap til arrangementet som helhet. Et godt tips er å sette seg inn i hvilke støtteordninger du kan søke, og ikke minst fristene for å søke. Når det gjelder sponsorer kan du for eksempel gå til lokale firmaer fra ditt nærmiljø, eller gå inn og sjekke større firmaer og organisasjoners hjemmesider. Mange av disse har en egen side som gjelder sponsing, der de definerer hva slags formål de støtter osv. Det som er viktig når du skal søke sponsorer er at du er saklig og formell i din fremleggelse, og gjerne vis til ting du har gjort tidligere, samt fortell om konkurransen. Husk at sponsorer ønsker noe tilbake, og at du derfor må forklare hva du kan gjøre for å gi tilbake til din sponsor!
    Dersom du ikke ønsker å ha sponsorer og har muligheten, kan du selvfølgelig finansiere hele deltakelsen og oppholdet selv :)
    Til slutt må jeg påpeke at for mitt vedkommende var det verdt hver eneste krone, det er virkelig noe av det morsomste og mest lærerike jeg har vært med på!

     

    Så, det var litt om konkurransen og hvordan du kan søke. Du kan også gå inn på www.wcopa.com og lese mer om konkurransens historie, se videoer fra tidligere år, og mye, mye mer. Du kan også gå inn på den offisielle Facebook-siden: World Championship of Performing Arts - WCOPA og WCOPA Scandinavia.

    Har du spørsmål, kan du stille de til National Directors for Skandinavia, du finner kontaktinformasjonen til disse på bildet under. Du kan også gjerne sende meg en mail, om det er noe du lurer på, eller om du vil høre mer om min opplevelse av konkurransen: andersenmartineaurora@gmail.com.

    Kanskje vi ses i LA neste sommer? :)

     

  • Ville jeg gjort det igjen?

    Nå har jeg fått kommet meg hjem, fått sovet ut, og prøver å se det hele utenfra, på avstand. Akkurat nå føles det surrealistisk ut at jeg har fått oppleve så mye på så kort tid. Jeg ser hvor mye kunnskap jeg har tilegnet meg, og igjen må jeg si, som jeg skrev i forrige innlegg, at dette virkelig var gull verdt. World Championship of Performing Arts har skrevet det veldig fint på sin egen hjemmeside: MORE THAN A COMPETITION. Dette syns jeg treffer arrangementet utrolig godt. Det er så utrolig mye mer enn en konkurranse. Selvsagt hadde det vært gøy å komme videre til både semifinale og finale, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg ble litt skuffet da det ikke ble noen semifinaleplass. Likevel er jeg så glad for at jeg hele tiden ble minnet på "det er ikke over enda". Over halve uka lå jo fortsatt foran oss. Det var fremdeles masse mennesker vi skulle snakke med, det var medaljer som skulle deles ut, og vi skulle få se underholdning på toppnivå på scenen. Det hele ble som en veldig kort, men utrolig lærerik og verdifull skole. Jeg er så takknemlig for alt jeg har fått ut av oppholdet.

    Flere har spurt meg "Men hva vant du egentlig?". For å forstå helheten, skal jeg forsøke å forklare hvordan konkurransen er bygget opp, og på hvilke grunnlag man blir dømt til medaljer og til å gå videre i konkurransen.

    Det hele starter jo med de innledende rundene, First Round, eller Preliminary som de kaller det. Her får alle deltakere vise frem sitt nummer i alle kategoriene de er påmeldt i, og man får 1 minutt per opptreden.
    Juryen gir poeng, og man kan maksimalt få 100 poeng per nummer. Deretter tas det et gjennomsnitt av dine poeng i hver kategori, det vil si at dersom du deltar i både vokal og skuespill, vil du få to poenggjennomsnitt, og dermed kan man gå videre til semifinale i to kategorier.
    Vanligvis er det slik at man må få 80 poeng eller høyere i snitt for å gå videre til semifinalen. I år var det derimot et veldig høyt nivå, slik at de måtte legge lista høyere for å gå videre, og la den altså på 90 poeng.

    I semifinalen velger man ut ett nummer som man gjorde i første runde, og dette er også det nummeret man gjør dersom man går videre til finalen. Etter semifinalen plukkes det ut noen få i hver kategori som dermed går videre til finalen.
    Finalistene har øvelser til finaleshowet i nesten to hele dager, før selve finalen går av stabelen på hovedscenen på Long Beach Performing Arts Center.
    Etter at alle finalistene har gjort sitt nummer, kårer de en vinner i hver kategori (både i senior og junior) som blir Grand Champion. Av disse igjen kåres det en "overall winner" som får tittelen Grand Champion of the World.

    Når det gjelder medaljene, regnes disse ut fra det man har prestert i de aller første rundene. Som sagt måtte man (i årets tilfelle) ha 90 poeng eller mer i snitt for å gå videre til semifinale. Likevel er det fortsatt mulig å vinne medaljer uten å gå videre. Du får jo fremdeles poeng per opptreden, og kan derfor ha scoret veldig høyt i en kategori, men ikke tilstrekkelig i de andre for å gå videre. Dermed kan du vinne medalje i den kategorien du scoret høyt på, slik jeg gjorde i mitt tilfelle. Jeg scoret mellom 90 og 100 poeng i opera-kategorien, som da kvalifiserte til gullmedalje, men hadde ikke tilstrekkelig med poeng i de to andre vokal-kategoriene til å gå videre.

    Det var selvsagt utrolig gøy å vinne en gullmedalje, men det er samtidig viktig for meg å poengtere at for meg så dreier det seg om så mye mer. Medaljen blir et symbol på opplevelsen, og når jeg ser på den kommer jeg ikke til å tenke at den kun representerer "gull i opera". Den representerer alt jeg har lært, alt jeg har oppnådd og alt arbeidet som ligger bak. Når jeg ser på den vil jeg tenke på alt jeg vet motiverer meg, alt som ga meg motivasjon i løpet av uka, og den skal minne meg på at man må fortsette å jobbe hardt for å oppnå sine mål.

    Jeg er storfornøyd med medaljen, ikke misforstå, men som en av mine lagkamerater sa så fint: Medaljen er rund og hard, og det er ikke den som skal skinne sterkest. Jeg syns dette var veldig flott sagt. For det stopper jo ikke her, det stopper ikke med en gullmedalje, og så skal resten av livet i musikkbransjen gå som en lek. Det er arbeid hele veien, og det er noe av det viktigste jeg har lært i løpet av tiden der nede. Og det er nettopp lærdommen som har vært viktig, det er det jeg føler jeg har vunnet. Igjen, det er som WCOPA selv skriver: more than a competition. Dette er så utrolig viktig å huske på.

    Så kommer spørsmålet: vil jeg gjøre det igjen? Jeg skal ikke si at det ikke ga mersmak. Jeg kjenner at å skrive en ny søknad ligger lett i hendene mine akkurat nå. Det er vel fordi at dette ga meg en så enorm boost, og at jeg akkurat nå godt kunne tatt en ny uke med en gang.
    Når det er sagt, så vet jo ikke jeg hvordan livet mitt ser ut om et år. Men, jeg tror nok, dersom ting ligger til rette for det, jeg får noen sponsorer og får tilbud om å være med igjen, så skal man ikke se bort i fra at jeg griper den sjansen. Nå vet jeg hvordan arrangementet fungerer, jeg har lært hvilke valg jeg må ta ut i fra hvor jeg presterer best, og jeg vet hvilke mennesker jeg må kontakte og snakke med som kan gi meg best mulig råd for at jeg skal utvikle meg.

    Så svaret er vel at ja, om ting passer seg, ville jeg gjort det igjen. Så hvem vet, kanskje det blir ny USA-tur neste år også? ;)  

  • Gull verdt

    Egentlig hadde jeg tenkt til at dette innlegget skulle handle litt om det som har skjedd utenom konkurransen og hotellet, og det vi har fått sett av livet her i Los Angeles. Nå har det seg sånn at det har skjedd så mye de siste dagene, og det har vært så mye inntrykk, så "turist-innlegget" må nesten bare vente.

    Da siste innlegg var postet, hadde jeg nettopp gjort meg ferdig med min første runde i konkurransen, altså på mandagen. På onsdag ble det klart hvem som gikk videre til semifinale, og som kanskje mange har fått med seg så ble det dessverre ingen semifinaleplass på noen av oss seniorer fra Skandinavia. Derimot gikk vår juniordeltaker, Rahma Mir, videre til semifinalen! Kjempegøy, og vi er veldig glade på hennes vegne :)

    Selve semifinalen var samme dag som semifinalistene ble annonsert, så for dem var det bare å hive seg rundt og forberede sin neste opptreden. Denne dagen var også dagen da de såkalte "Go see's"-lappene ble hengt opp. Dette er lapper som diverse dommere, produsenter, agenter, osv har skrevet under de første rundene, der de gir en indikasjon på at de ønsker å snakke med enkelte deltakere under Go see's-seansen som var senere onsdag ettermiddag. Jeg fikk 4 slike lapper, og vi fikk da komme inn litt tidligere for å snakke med de som ønsket å se oss. Det var likevel mye folk, men det var veldig lærerikt å snakke med disse menneskene, da de er profilerte folk i bransjen, og se hvordan industrien egentlig fungerer. I tillegg fikk vi muligheten til å gi CV, visittkort, bilder, filer, videoer, osv, en veldig fin mulighet der. Jeg har ikke inngått noen avtaler med noen, men jeg har fått muligheten til å kontakte flere som jeg har snakket med i ettertid, for å for eksempel sende lydfiler og videoer, og at man kanskje senere kan snakke om samarbeid. Hvem vet :) Uansett var det veldig nyttig å få muligheten til å snakke med folk, se hvordan de jobber, og lære litt mer om hvordan bransjen fungerer, spesielt i utlandet.



    Onsdag kveld annonserte de årets finalister, og dessverre gikk ikke Rahma og Norge videre hit. Men likevel, hun gjorde en fantastisk innsats, og det er stort bare å komme til semifinalen!
    Torsdagen var det øving hele dagen for finalistene, så da var det fri for oss andre. Denne dagen brukte vi på å utforske Los Angeles litt mer, skal skrive mer om det i et senere innlegg (har MASSE bilder, bare å glede seg:) ).
    Fredag var det duket for den store finalen i Terrace Theater på Long Beach Performing Arts Senter. En stor, og helt fantastisk scene, og en sal som kunne romme opptil 3000 publikummere. Det var utrolig mange dyktige finalister på scenen, så det å forutse hvem som skulle vinne var nærmest umulig. De kåret en Grand Champion of the World i juniorklassen, og en i senior. Juniorvinneren var Nhikzy Vheench Calma fra Fillipinene, en 8 år gammel gutt med dansemoves fra en annen verden! Seniorvinneren var også fra Fillipinene, sangeren Christiani Rebada, som også var utrolig flink. Et kjempeartig finaleshow, med to verdige vinnere, og masse bra underholdning!



    Lørdag var det klart for medaljeseremonier, der de kåret medaljevinnere beregnet ut fra prestasjonene i den første runden som var på mandag/tirsdag. Her plukket Norge faktisk med seg en bronse, to sølv og to gull! Jeg er kjempestolt av å være en del av dette laget, og av den gode teamspiriten vi har. Vi kom kanskje til denne konkurransen som litt underdogs, men vi har virkelig levert alle sammen og som lag. Jeg må også innrømme at jeg er ganske stolt over å ha vunnet en gullmedalje i Opera-kategorien også, det var utrolig gøy!



    I går kveld var det avslutningsfest med musikk, dans og mat, og nå forbereder vi oss på å reise hjem. Det har vært en helt fantastisk, og også noe emosjonell uke, og det å avslutte med å motta denne medaljen i den kategorien jeg føler jeg presterer best i, var stort for meg. Det blir et symbol på at hardt arbeid lønner seg, og at man kan få til akkurat det man vil med en god dose selvdisiplin og viljestyrke. Opplevelsen har vært overveldende, alle menneskene jeg har fått møte, alle råd jeg har fått, lagkameratene mine, alt jeg har lært, at jeg har fått stå på scenen og gjøre det jeg elsker, alt sammen føles som en seier.

    I begrepets mange betydninger, denne uka var virkelig GULL VERDT

     

     


     

  • Første runde: CHECK!

    Nå er det blitt mandag kveld, og jeg har inntatt hotellrommet for natten etter en lang dag. Det var duket for første runde for min del i dag, så det har vært mye nerver og sommerfugler kombinert med mye venting. Jeg hadde mine to første opptredener midt på dagen i dag, og den siste var jeg ferdig med for ca en times tid siden. Alt i alt er jeg veldig fornøyd, og jeg skal innrømme at det kjennes deilig å være ferdig. Forhåpentligvis var ikke dette de første og siste opptredenene da, det er jo en mulighet for at det blir semifinale på meg. Svaret på det får vi onsdag morgen kl 07:00, så da er det bare å smøre seg med tålmodighet.

    Før den skal også flere fra Team Scandinavia i ilden. To andre i tillegg til meg hadde i dag, og de to andre har i morgen. Fikk ikke sett så mye av de to andre i dag, da jeg også måtte forberede meg selv, men det var kjempegøy å se det jeg fikk til! Og også veldig hyggelig at de andre kommer og ser på meg når de har ledig tid. God Teamspirit der altså :)

    I går var det den store åpningsseremonien, med parade med alle nasjonene og presentasjon av hvert enkelt land. De ulike nasjonene hadde kledd seg i drakter og kostymer som representerte landet deres, og det var så utrolig mange flotte og spektakulære kostymer! Tenk så mye fantastisk fin kultur vi har her i verden, og her er over 50 av dem samlet på ett sted. Jeg har filmet masse fra gårsdagen, så tenker jeg kanskje skal få satt sammen en liten video etter hvert. Om det blir nå eller etter at jeg har kommet hjem vet jeg ikke, men skal i hvertfall få lagt ut noe :)

    I morgen er det også 4th of July, og planen er å bruke ettermiddagen på å se oss litt rundt i byen, før vi skal ned til kaia og få med oss feiringen. Allerede nå kan vi se fra hotellrommet vårt at det skytes opp fyrverkeri rundt omkring i byen, noen har kanskje startet feiringen litt tidlig ;)

    Jeg skal prøve å oppdatere igjen når jeg har mulighet. Om du vil følge litt ekstra med, og også få med deg om jeg går videre til semifinalen så fort det annonseres, kan du følge meg på snapchat: mauroraofficial  :)

     

  • Welcome to LA!

    Endelig er vi her! Reisen gikk mer eller mindre knirkefritt, sett bort i fra litt forsinkelser etter mellomlanding i København. Nå har vi snart hatt et helt døgn her nede, og jeg storkoser meg allerede! Hotellet vi bor på er superfint, og ikke minst fullstappet av andre deltakere fra hele verden. I går (fredag) var det første møte og Team Competition, der noen deltakerland hadde satt sammen en act som de fremførte, og vinneren annonserer de i morgen. Vårt lag deltok ikke, da vi bare er fem deltakere, og man måtte være 10 eller flere for å kunne delta, men det var utrolig gøy å se på! Det var alt fra akrobater og sangere til dansere helt ned i 8-årsalderen som danset fletta av hele salen.

    I dag er det Boot Camp, med massevis av ulike workshops man kan gå på. Vi startet dagen kl 9 med Hip Hop-workshop med Kenya Clay. En utrollig kul dame med masse attitude og kule moves, og som har jobbet med blant annet Glee, How I met Your Mother, Black Eyed Peas og Mary J. Blige, for å nevne noen. Det var utrolig godt å danse litt igjen, og selv om jeg ikke er noen hip hop-danser, så var det veldig moro:)

    Videre var vi på en workshop som omhandlet hvordan man skal klare å bryte igjennom og skille seg ut på en audition. Her var Bob Garret foreleser og Coach. Han er stemmepedagog, og har også vært musikalartist selv, og har jobbet både i TV, film og på Broadway. I tillegg har han coachet flere kjente artister som Katy Perry, Gerard Butler, Channing Tatum, samt jobbet både med American Idol og The Voice. Det var utrolig inspirerende å høre han prate og fortelle om livet i bransjen, og hans egne erfaringer rundt audition og casting. Noe av det han sa som jeg husker best var at mange tenker "Better safe than sorry" på en audition, som han er totalt uenig i. I stedet mener han at man er nødt til å ta en risk, man er nødt til å tre ut av komfortsonen, og man er nødt til å være kreativ, for du vet aldri hva du kan bli bedt om å gjøre på en audition. Dermed ble uttrykket "You'll be sorry if you play it safe", noe jeg definitivt tar med meg videre. Han gjorde noen tekniske øvelser med hele gruppen, før 5-6 stykker fikk komme opp og synge. Jeg lærte mye av denne workshopen, og det er så gøy å se at bare små detaljer kan gjøre en stor forskjell for stemmen.

    Etter en liten pause bar det videre til ny workshop med Erin Dowling. Hun har spilt i blant annet Showboat, 42nd street, Crazy for you, Gypsy, Beauty and the Beast, og mange flere. En utrolig søt dame med massevis av kunnskap og gode råd. Workshopen het "Connecting to Your song and Becoming Authentic", og handlet mye om formidling, og hvordan man kan relatere seg til sangen man synger. At man alltid skal stille seg spørsmål før man skal gjøre en låt, hvem er jeg, hvem synger jeg til, hva har skjedd, og hvorfor synger jeg denne sangen. Dette er ting jeg har hørt tidligere fra andre folk, men samtidig er det alltid fint å bli minnet på det. Jeg tror egentlig man ikke kan høre det nok ganger, at formidlingen betyr alt. Om ikke formidlingen er der, blir det jo bare ord sunget med en vakker stemme, og det kan jo bli kjedelig i lengden. Mange fikk lov til å komme opp og synge for så å få litt coaching av henne, og heldig som jeg var fikk jeg komme opp som sistemann. Det var ikke lange stunden vi fikk jobbe der oppe, men det var likevel veldig nyttig. Jeg var litt usikker først på om jeg skulle melde meg, men jeg er veldig glad jeg gjorde det, her må man bare gripe alle sjansene man får!

    Nå er jeg nettopp kommet tilbake fra en workshop med Jacque Pedersen Schrimscher, som er talent agent. Hun snakket mye om arbeid på cruiseships og Entertainment parks, og om hvordan det er både å få jobb og å jobbe på slike steder. Jeg er usikker på om det er noe jeg vil, kanskje det er mer aktuelt for meg litt lenger frem i tid, men det var uansett veldig interessant å få med seg informasjonen. Hun skal også være dommer under noen av konkurransene, så da var det også fint å vite hva slags folk hun ser etter og hvilke plattformer hun jobber med. Jeg bare suger til meg all informasjon jeg kan få :)

     

    Alt dette, og bare på første dag! Hjelpes, det kommer til å bli en intens, men samtidig helt fantastisk uke! Jeg gleder meg virkelig til fortsettelsen! Jeg føler meg utrolig heldig som får lov til å være her og høre på og jobbe med så flinke og profilerte mennesker i bransjen :)
    I morgen har vi fri på dagtid, og så er det åpningsseremoni på kvelden, og på mandag starter alvoret for vår del med første runde i konkurransene.

    I skrivende stund er klokken 19 her nede, og jeg skal snart på en siste workshop før vi skal samle teamet og spise middag. I Norge er det vel natt/tidlig morgen nå, så for de som leser dette får jeg vel si god søndag :)




    Her skjer det på mandag!



     

     

     

  • TAKK

    I morgen på denne tiden sitter jeg i København og venter på neste fly som skal ta meg til Los Angeles. Jeg får ikke sagt nok ganger hvor surrealistisk dette føles, og hvor mye jeg ser frem til dette! I nesten et halvt år har jeg jobbet frem mot denne reisen, og nå skal det faktisk skje.

    Jeg er så takknemlig for denne muligheten jeg har fått. At jeg får muligheten til å reise til USA og representere Norge i World Championship of Performing Arts. Det høres jo helt vanvittig ut, og det føles litt sånn også. Tenk at jeg så tidlig i karrieren får lov til dette! Jeg er virkelig heldig.

    Det skal sies at dette ikke har gjort seg av seg selv. Det er så mange som fortjener en takk.
    Først en stor takk til Kjetil Paulsen og Andre Santiagi som har latt meg bli en del av Team Scandinavia. Takk for at dere valgte meg som en av de dere ville satse på i denne konkurransen, og for alle gode råd og tips i forkant av reisen.

    Alle lærere og pedagoger jeg har hatt gjennom studietiden som har lært meg alt jeg kan. Jeg tar med meg all kunnskap dere har foret meg de siste årene, og vet at det uten tvil vil komme til nytte.

    Til mine fantastiske kollegaer på diverse arbeidsplasser, takk for all støtte og lykkeønskninger.

    Tusen takk til alle mine venner som støtter meg og gleder seg på mine vegne. Dere betyr så utrolig mye.

    Sist, men absolutt ikke minst en stor takk til min kjære familie, tanter, onkler, søskenbarn, besteforeldre, bror og foreldre. Uten dere hadde ikke dette vært mulig. Dere betyr alt for meg, og jeg er så heldig som har fått akkurat den familien jeg har, jeg kunne ikke fått en bedre. Tusen takk for alle gode råd, trøstende klemmer, og all kjærlighet dere viser. Takk for at dere alltid er ærlige med meg, og at dere alltid har hatt troen på meg.

    Jeg skal innrømme at jeg skriver dette innlegget med en liten tåre eller to i øyekroken, og at jeg blir litt rørt av å tenke på hvor mange flotte mennesker jeg har rundt meg og alt de gjør for meg. Jeg tar med meg alle støttende meldinger, gode råd og varme tanker når jeg reiser i morgen.

    Takk for at dere er en del av livet mitt, det hadde ikke gått uten noen av dere <3



     

     

  • Det nærmer seg!

    Hjelp!

    Det er bare 3 dager til jeg reiser. 3 dager! Dette har gått så vanvittig fort, spesielt de siste ukene. Med tanke på at jeg har visst om dette siden januar, har det virket ganske fjernt ganske lenge, Noen dager har det føltes skremmende virkelig, og andre dager har det virket som noe jeg har drømt. Men nå, under en uke før avreise, virker det mer ekte enn noen gang. Jeg skal innrømme at jeg har vært stresset og nervøs over det hele, at jeg skal reise så langt, at jeg ikke skal få på plass alt i tide, og for selve konkurransen. Men nå har brikkene heldigvis falt mer eller mindre på plass, og jeg har begynt å se veldig frem til å dra! Selv om jeg har fått mye informasjon om opplegget og hva som skal skje, så vet jeg jo likevel ikke helt hva som venter meg og hvordan det blir. Samtidig er det jo det som gjør det litt ekstra spennende. Jeg er så glad og takknemlig for at jeg har fått denne muligheten! Uansett hva som skjer og hvordan det går der borte, så vet jeg at jeg kommer til å få en opplevelse for livet.

    Torsdag i forrige uke var Team Skandinavia samlet for første gang, og det var utrolig hyggelig og lærerikt! Det var veldig fint å møte de andre i teamet og bli litt kjent. Vi hadde photoshoot og tok masse promobilder, og hadde en egen session der vi fremførte for hverandre. Det er så utrolig gøy å se hvor flinke folk som skal være med! Som en overraskelse til oss deltakere hadde de invitert Omer Bhatti, som var med på photoshooten og ga oss god coaching på sangfremføringene. Det var utrolig nyttig å få input fra et annet perspektiv, og jeg fikk med meg flere gode tips og råd om både min egen opptreden og om livet i bransjen. Det ga litt ekstra motivasjon før det smeller borte i Los Angeles.

    Nå har jeg nettopp kommet hjem fra konsert nede i sentrum, på Agenda X, der noen av oss som skal til Hollywood opptrådte. Det var utrolig gøy, og også veldig moro å høre de andre artistene som opptrådte, med alt fra pop til hiphop og rap. En artig opplevelse, og en fin mulighet til å få stått på scenen og få møte andre artister.

     

    I morgen går turen hjem til Kråkstad, for litt avslapning og opplading til avreise fredag morgen. Det skal bli godt å få litt tid til å bare senke skuldrene og konsentrere seg om det som skal skje i løpet av neste uke.

    Har du lyst til å følge med på oppholdet vårt i Hollywood? Her er noen tips om hva du kan følge på sosiale medier:

    Min offisielle Facebook-side

    WCOPA sin offisielle Facebook-side

    Team Scandinavia sin offisielle Facebook-side

    Snapchat:
    mauroraofficial
    officialwcopa

     

  • ...og så var det plutselig over

    Det er nå litt over en uke siden vi hadde forestillinger med Ensemblet Tryllefløytene. Hele våren har vi jobbet med denne forestillingen, og det virker nesten litt rart at det nå plutselig er over. Det ble to fantastiske forestillinger, og jeg er skikkelig stolt over å få stå på scenen med så mange flinke og fine folk! Jeg koste meg ufattelig mye, og det var vanvittig deilig å stå på scenen igjen! Jeg har skrevet det i tidligere innlegg, at det gir meg så mye motivasjon å endelig få vise frem det man har jobbet med, og denne gangen var intet unntak. Samtidig var det veldig gøy å dele scenen og opplevelsen med en større gjeng. En ting er å jobbe for noe selv og vise frem det, men det er noe eget med å jobbe som en gruppe frem mot et slikt produkt. Man øver sammen, støtter opp under hverandre, gir hverandre ros, og får en felles stolthet over det vi har skapt sammen. Det er noe helt unikt!
    Som sagt, det var en fantastisk følelse å gjøre disse forestillingene, og nå virker det nesten litt tomt når vi nå har tatt "sommerferie". Men, det blir sikkert ikke siste gang vi synger, danser og shower sammen. Uansett lever jeg lenge på denne opplevelsen, og responsen vi fikk var bare helt fantastisk! Det ga en skikkelig motivasjonsboost, som kom på et perfekt tidspunkt akkurat nå.

    TUSEN TAKK, TRYLLEFLØYTENE, FOR EN SUPER TID MED DERE DENNE VÅREN!

     

    Her er et lite bildedryss fra forestillingen (bilder tatt av Gjermund Reiner Vestli):


    Fra åpningsnummeret "As she has slept one hundred years"

    "Du kan gjøre meg nevrotisk" (You could drive a person crazy)

    "I feel pretty"

    "Poor unfortunate souls"


    "When you're smiling"




    "Popular"




    "When you got it, flaunt it"



    "All that jazz"


    "Bella Notte"




    Fra avslutningsnummeret "Shake it off"

    Nå er det også bare to uker til jeg reiser til Los Angeles! Ting begynner å falle på plass, og jeg gleder meg enormt!
    Følg med videre for flere oppdateringer, og følg meg gjerne også på Snapchat: mauroraofficial :) Skal prøve å oppdatere her jevnlig, og selvfølgelig vise litt av oppholdet i LA når den tid kommer!







     


     

  • En stund siden sist...

    Det er en stund siden sist ja...

    Vel, det har skjedd en god del siden sist! Det har vært mye jobb, både på Tusenfryd, i barnehagen og på kulturskolen. Sistnevnte har hatt sine respektive forestillinger, og jeg må bare si at jeg er så utrolig stolt! Selvfølgelig over barna, som var kjempeflinke og gjorde en super innsats på scenen, det var gøy å se hvordan de har utviklet seg gjennom våren. Men jeg må også si at jeg er ganske stolt over meg selv også, at jeg fikk det til, tross alt. Jeg overtok begge gruppene på ganske kort varsel, og iogmed at jeg aldri har undervist før, sier det seg selv at jeg var ganske nervøs for hvordan det skulle gå. Jeg skrev i et tidligere innlegg at jeg både gledet meg og gruet meg, og var noe redd for hvordan utfallet skulle bli. Hvis det gikk galt, faller det jo tilbake på meg. Heldigvis gikk det bra! Jeg har lært så utrolig mye gjennom å jobbe med dette, og har fått mer og mer respekt for alle instruktører, dirigenter, regissører og koreografer der ute, det legges ned mye arbeid og innsats i å jobbe med dette! Og da må det være lov å være stolt når resultatet blir bra:)


    Se så fine blomster jeg fikk av elevene mine etter forestilling <3
     

    Ellers har mai gått unna i en skremmende fart, det slo meg nylig at det er juni allerede på torsdag! Hjelpes, nå går det fort altså. Mai har vært preget av mye latter og glede, de vante helligdagene (som jeg selv har brukt på jobb), konfirmasjon og 17. mai. Med unntak av noen dager med regn, sludd og snø, har været vært upåklagelig i hovedstaden, og jeg har prøvd å nyte så mye jeg kan av sola. Av en eller annen grunn føler jeg at ting er så mye lettere nå som det går mot sommeren. Jeg tenker mye mer lystbetont når det er fint vær, og når jeg går ute på gata i strålende solskinn tenker jeg ofte "Alt er mulig, jeg kan få til hva som helst!". Flere som har det sånn?


    Konfirmasjon på Vestlandet i mai

    17. mai

    17. mai

    En perfekt vår-(nesten sommer)dag <3
     

    Forrige uke, på en av de nevnte solskinnsdagene, var jeg også på en aldri så liten fotoshoot. Jeg er ganske lite vant med å ta bilder på den måten, men det var veldig gøy, og jeg er superfornøyd med resultatet. Fotografen var Martine Jacobsen, og du kan følge hennes facebookside HER. Der kan du også se noen av bildene fra shooten.

    Den siste tiden har det også vært mye øving til den forestående forestillingen "Lille speil på veggen der... Hvem har flest likes i landet her?" med ensemblet Tryllefløytene. Forestillingen er allerede neste uke, og jeg gleder meg veldig til å stå på scenen igjen! Det begynner å bli en stund siden sist nå, så jeg kjenner det klør i kroppen. Som jeg skrev i forrige innlegg er det alltid den gode "scenefølelsen" jeg jakter etter. Følelsen av å endelig vise hva man har jobbet for foran et publikum. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det ytterligere, men det er virkelig noe av det beste jeg vet. Det må vel være et tegn på at jeg har valgt riktig arena her i livet:)
    Som tittelen tilsier har vi tatt for oss diverse sosiale medier, og sett litt nærmere på hvordan de preger oss. Det blir masse fin musikk, dans, humor, og garantert sanger du har hørt før!
    Forestillingen er 7. og 8. juni, i Kolben Kulturhus, og billetter får du kjøpt HER.



     

    Sist, men ikke minst, har jeg kjøpt flybilletter til LA, og i morgen er det en måned til jeg reiser! Det har gått så fort siden jeg fikk vite om dette i midten av januar, og det blir bare mer og mer ekte for hver dag som går. Jeg tror egentlig ikke det har gått helt opp for meg før nå i det siste at jeg faktisk skal reise. Det har på en måte vært så fjernt. Men nå, som det er under 5 uker igjen, kjenner jeg virkelig nervene begynner å ta bolig i kroppen. Jeg klarer ikke helt å sette ord på hva slags nerver det er, men for det meste kjennes det ut som gode nerver. Likevel er det mye som skal på plass før avreise, så nå den siste måneden blir det nok mye øving og planlegging. Det er jo tross alt et verdensmesterskap dette, så her skal det presteres på 100%, gjerne mer. Jeg holder på med å ordne musikken nå om dagen. Det er litt vrient, da jeg ikke får fremføre sangene i sin helhet (det er jo mange deltakere), og må da klippe og lime litt for å holde meg innenfor tidsrammene. Det krever litt, men jeg har god tro på at det skal gå bra. Hvis noen har noen gode tips på dette området er det bare å rope ut!

     

     

    Til neste gang (som jeg håper ikke blir like lenge til som sist), god uke!

     

     

  • Det har aldri føltes feil

    Risky buisiness. Ja, scenekunstbransjen kan kanskje defineres som risikabel. Og jeg er veldig klar over at jeg har begitt meg ut i en verden med ustabilitet og opp-og nedturer. Du får ikke alltid relevant jobb, du går på auditions og sender søknader, du øver og tar timer for å holde ferdighetene vedlike, og du jobber ved siden av for å holde deg a jour økonomisk. Jeg vet godt at det er slik, og det visste jeg også før jeg valgte dette som min karrierevei.

    Så hvorfor valgte jeg det? Det er noe jeg har tenkt på av og til. Av og til kan det nesten føles som at man må forsvare at man har valgt et liv på scenen. Hvorfor det? Enkelte får en liten bekymringsrynke i panna når de hører at man er musikalartist. "Men, jobber du som det da?" Betyr det at jeg ikke kan kalle meg musikalartist med mindre jeg jobber som det akkurat nå? Jeg er jo fortsatt utdannet som det? I tilfelle noen skulle bli forvirret, det er ikke en påstand jeg kommer med her, men heller et spørsmål, som jeg selv ikke helt klarer å finne svaret på. Vanskelig det der altså.

    "Men det er vel ikke så enkelt å få seg jobb i den bransjen?" Vel, hva skal man si. Ja og nei. Nei, det er ikke alltid relevante jobber til alle samtidig. Det er mange om beinet, det er ingen hemmelighet. I tillegg har alle sine styrker, sine spesialiteter, og da er det rett og slett ikke alle som passer til alle jobber. Arbeidsgiveren vil jo ha folk som kvalifiserer best i forhold til hva jobben går ut på. Sånn er det jo i alle yrker. Det er jo tross alt en relativt bred bransje dette her. I tillegg er det, som jeg sikkert har sagt før, essensielt å "lage sin egen arbeidsplass". Lage ting selv, ha egne prosjekter, vise seg. Det er vel derfor vi velger dette, vi vil vise oss?

    Joda, jeg kunne sikkert valgt et annet yrke, en annen vei, som jeg kunne levd godt med. Jeg har gode karakterer, og det er andre områder som interesserer meg, selvfølgelig. Men, så er det denne lidenskapen da. Lidenskapen for å stå på scenen, synge, formidle. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang ikke har elsket det. Følelsen av å stå på scenen etter mye forberedelser og øvelsestid, og endelig få vise det man kan og har jobbet for, det er følelsen jeg alltid jakter på, Det er min motivasjon når ting går litt trådt og man føler man står og stamper i samme spor. Som Bertrand Larssen sier: "jakten på godfølelsen". Jeg tror akkurat det uttrykket kan overføres hit i denne sammenhengen.
    Jeg har alltid sett for meg et liv på scenen. Og jeg er så glad for at jeg har muligheten til å gjøre det! Vi har jo det gode gamle klisjesitatet: I Norge kan man bli akkurat hva man vil.
    Det har jeg fått lov til. Tenk så heldig jeg er! Jeg har faktisk fått lov til å følge drømmen min. Ja, det krever arbeid og selvdisiplin, men det vil man få betalt for senere. I mitt tilfelle skal jeg til USA, delta i verdens største talentkonkurranse, og få opptre foran folk fra over hele verden, både andre utøvere og bransjefolk. Jeg vil tørre å påstå at det er et steg i riktig retning. Og det er jeg, rettvis mener nå jeg, utrolig stolt av!

    Misforstå meg rett, det er ikke alle som rynker på nesa når de hører at du er scenekunstner. De aller fleste er veldig positive og syns det er utrolig kult at man tør å følge drømmene sine. Men skeptikerne finnes alltid, de som kanskje tenker at man bør velge en tryggere karriereretning.
    Men hva er trygt? Trygt økonomisk? Joda, jeg har jobber ved siden av, for at jeg skal få ting til å gå rundt. Mange har helt sikkert det. Samtidig skal det sies at det er jobber jeg virkelig trives i!
    Men hva klassifiseres som trygt? På scenen føler jeg meg trygg. Når jeg står med en mikrofon i hånden eller en mygg på kinnet føler jeg meg trygg. Når jeg står foran et publikum jeg ikke kan se fordi scenelyset står rett i øynene på meg føler jeg meg trygg. Nervøs? Så absolutt. Men likevel trygg. Det er jo dette jeg kan best. Så om man ser det på den måten kan man vel si at jeg har valgt en trygg retning her i livet.

    Så, ja. Jeg kunne sikkert valgt annerledes, og likevel levd et godt liv. Jeg valgte kunsten, musikken og scenen, fordi det var riktig - for meg!

    Det har aldri føltes feil



     

  • Påskeferie (og litt promotering)

    Heihei!

     

    I skrivende stund sitter jeg på toget på vei til Lillehammer, pakket og klar for påskeferie på hytta. Skal bli utrolig godt å komme seg litt bort, og jeg slapper sånn av når jeg er der oppe. Når jeg er der på helgetur syns jeg alltid det går så fort, så det er fint å få en hel uke!

    Som kanskje noen har sett, så har artikkelen i Østlandets Blad kommet på trykk! Jeg skal innrømme at jeg syns det er litt stas, samtidig som jeg setter pris på at ØB faktisk ville gjøre reportasjen. Er veldig fornøyd med resultatet, og også veldig glad takknemlig ovenfor alle som har likt og delt artikkelen, som har skrevet fine ord om meg og generelt for alle hyggelige tilbakemeldinger. Tusen takk!

    Artikkelen slik den så ut som i papirutgaven av avisa kan du finne på min Facebookside (link til denne nederst i innlegget) og om du vil lese den på nett kan du gjøre det her.

    Nå er det rundt 2,5 måneder igjen til jeg setter meg på flyet til Los Angeles, tiden går skremmende fort! Men jeg kan ikke få sagt det nok, jeg gleder meg enormt til denne opplevelsen. Mulig jeg har nevnt det før, men konkurransen arrangeres i år for 21. gang. Jeg ble ganske overrasket da jeg selv så det første gang, fordi jeg hadde aldri hørt om det før. Nå skal det sies at Norge ikke har deltatt siden 2012, så det kan kanskje ha noe med det å gjøre. Uansett vet jeg at de som er National Directors for Skandinavia jobber hardt for at det skal bli mer kjent her i landet, og det syns jeg er utrolig bra! Det er virkelig et arrangement som fortjener oppmerksomhet. For oss i denne bransjen er det jo en fantastisk anledning, ikke bare til å få vist seg, men også for å knytte kontakter og bekjentskaper på tvers av landegrensene. Tenk så mange muligheter det finnes, og alle sammen samlet i ett eneste arrangement! Jeg håper virkelig at WCOPA vil få mer feste her i Skandinavia, og det tror jeg det vil få. Så, en shoutout til Kjetil Paulsen og Andre Santiagi, dere gjør en glimrende jobb!

    Fant også ut en liten funfact om meg selv i dag, helt tilfeldig. Jeg var faktisk den første som ble plukket ut som deltaker for Norge i WCOPA! Det er jo litt artig da..:)
    Om du vil få mer oppdateringer og direktelinker til innlegg på bloggen, kan du gå inn og like min Facebook-side, da hadde jeg blitt veldig glad!

    Da er jeg klar for å få en siste dose med snø og vinter! Riktig god påske til alle!

     

  • Måneden som gikk!

    Hjelp!

    Jeg ser nå at det er nesten en måned siden jeg skrev noe her inne sist. Ikke bra... Men nå er jeg her igjen, hvertfall!

    Det har skjedd mye den siste måneden, jeg har hatt en del å gjøre, så det er kanskje noe av grunnen til at jeg ikke har satt blogg øverst på prioriteringslista.
    Det skjer ting på alle plan om dagen, og jeg har vært opptatt med mye ulik jobb. På Kulturskolekursene nærmer vi oss nå forestillinger med stormskritt! Det er veldig å spennende å jobbe slik, men jeg merker at stresset tar meg av og til i forhold til at jeg er redd for å ikke bli ferdig. Som instruktør ligger det mye mer ansvar på meg enn hva jeg er vant med, naturlig nok, for at det skal ende i et bra og ikke minst ferdig produkt. Tanken skremmer meg litt, samtidig som det er en litt skrekkblandet fryd. Jeg ser jo at det går bedre og bedre med elevene, vi kommer videre for hver øvelse, så i bunn og grunn vet jeg at vi skal komme i havn og stille med en fin forestilling. Det er bare denne lille nervøsiteten som ligger der, men det er sikkert fordi det er første gang jeg står på denne siden av en forestilling, første gang jeg står med et slikt ansvar. Jeg vet jo at det går bra til slutt, og da kommer jeg sikkert til å tenke "Hva var det jeg var så redd for?"

    På TusenFryd har det vært mye planlegging og forberedelser til opplæring av medarbeidere, som har tatt en god del tid. Forrige helg hadde vi opplæring, og det ble en utrolig positiv opplevelse! Så mange flotte unge folk vi har fått med oss på laget! De var lærevillige, nysgjerrige, samarbeidsvillige og dedikerte mennesker, jeg har stor tro på at sesongen i år kommer til å bli fantastisk!


    Se så fine jenter jeg får jobbe i team med også, dette kan jo ikke bli annet enn knall!

     

    For to uker siden var jeg en helg på hytta. Det var utrolig deilig å komme opp dit, slappe av, gå på ski, nyte sola og bare være til for en helg. Vi hadde nydelig vær hele helgen, og lørdagen tok vi turen opp i skiløypa og heia på kjente og ukjente som gikk Birkebeinerrennet. Med det fine været var det masse folk langs løypene, som bidra til ordentlig god stemning for både løpere og publikum. En veldig behagelig helg, som virkelig hjalp til med å lade batteriene for en ny uke.






    Fantastisk vær og skiføre!


        
    Disse to koser seg også enormt på hytta, og jeg må si de kler snøen veldig godt! :) 

     

    Denne helgen har vi feiret bursdagen til min kjære mamma, som ble 50 år for et par måneder siden. Hele familien var samlet ved langbord i stua, og vi spiste god mat og kaker, koste oss med sanger og taler, og skravlet til langt på kveld. Det er aldri helt stille i familien vår, og det syns jeg egentlig er veldig fint. Det betyr jo at vi alltid har noe å snakke om!





     

    Ellers har jeg gjort noen forberedelser i forbindelse med WCOPA. Som alle store idrettsarrangementer er dette også en konkurranse som må finansieres av utøveren selv, med eventuelt hjelp og støtte fra organisasjoner, bedrifter, stipender, legater osv. Det lar seg ikke gjøre av seg selv, og jeg bruker derfor litt tid nå på å sende søknader til potensielle samarbeidspartnere til konkurransen. Jeg regner med å få en del avslag, da mange naturlig nok mottar svært mange slike forespørsler, men jeg taper i hvertfall ingenting på å søke! Plutselig får jeg et ja, og som det heter så fint: "Alle monner drar".
    På fredag var jeg i intervju med Østlandets Blad i forbindelse med nettopp deltakelsen i WCOPA. Et veldig hyggelig møte, og saken vil komme på trykk i løpet av neste uke, sannsynligvis mellom tirsdag og torsdag. Så følg med på www.oblad.no til uka! :)

    Nå har jeg kommet meg hjem til Oslo igjen, og begynner å bli klar for en ny arbeidsuke, før det blir påskeferie. Dagen i dag har jeg tilbragt mye utendørs i den fine vårsola, med en gåtur ned til Aker Brygge, hvor det ble is og skravling med en god venninne. Søndagen er dermed vel brukt, og batteriene er så godt som fulladet for en ny uke!
     

    God søndag, og ha en fin uke!



     

  • "Men hva gjør du sånn ellers?"

    Dette spørsmålet får jeg med jevne mellomrom, og det tror jeg kanskje at det er flere andre freelancere som også får. Det har kanskje noe med at det er allment kjent at det er få som har fast jobb innenfor musikk og musikal, og at det er mange som jobber med andre og/eller flere ting ved siden av. Det er jo ingen hemmelighet at livet som freelancer går i rykk og napp, i noen perioder har man mye jobb, og i andre er det gjerne mindre å gjøre.

     

    Jeg for min del trives med å ha ting å gjøre. Jeg kan fort bli rastløs, og derfor har jeg også flere baller i luften i form av flere jobber.
    Blant annet er jeg fra tid til annet på oppdrag for Musikk-og Underholdningsservice, her som skuespiller og underholdningsartist. Her reiser vi rundt og underholder med barneshow og forestillinger med figurene fra barnetv-seriene Vennebyen og Elleville Elfrid. Senest i går var jeg på tur til Haugesund der vi hadde Vennebyen-show på et kjøpesenter. Det er veldig hyggelig å være på disse oppdragene, man reiser gjerne en gjeng og er sammen en hel dag, som også gjør det veldig sosialt. Samtidig får man møtt mange nye mennesker, i tillegg til at man får reist litt rundt og får et lite avbrekk fra hverdagen.

     


    Her er et bilde fra da vi fulgte Vennebyen til Mandal for noen uker siden!


    Jeg får jobbe med så mange fine folk, og her var jeg så heldig å få jobbe
    med min gode venn og Tusenfryd-kollega på et Vennebyen-oppdrag i Trondheim!

     


    Et aldri så lite stemningsbilde fra da Vennebyen besøkte Mo i Rana i november.
    For en flott natur vi har!

     

    I tillegg jobber jeg også med barn, både i form av å være barnehagevikar og som instruktør i kulturskolen. Sistnevnte er veldig givende og spennende, samtidig som det også er noe utfordrende. Med utfordrende mener jeg at det setter meg som lærer og instruktør på prøve. Jeg har jo ingen pedagogisk utdannelse, og derfor er det viktig for meg å finne frem til den instruktøren jeg ønsker å være. Heldigvis, kan man kanskje si, så er jeg veldig glad i å være med og jobbe med barn. Jeg ser på det som vesentlig at jeg fremstår på en måte som gjør at barna forstår meg, samtidig som jeg er opptatt av at barna selv skal få ytre ønsker og ideer. Som sagt er det veldig spennende å undervise på denne måten, og jeg må si jeg blir veldig inspirert av pågangsmotet og ikke minst fantasien barna har! Nå går vi imot vår, og vi jobber nå mot forestillinger vi skal ha når det nærmer seg semesterslutt på de to ulike kursene. Dette blir veldig interessant og spennende, jeg har aldri vært på denne siden av en forestilling før, der jeg skal lede de som skal i aksjon og selv stå i kulissene under visningen. Jeg har jo alltid vært vant med å være på scenen selv, men det blir gøy å gjøre det fra et annet perspektiv også. Det er utrolig energiske og dyktige elever jeg jobber med, så jeg har god tro på at dette skal gå bra!

     

    Ellers er jeg nå i gang med min tiende (!) sesong på TusenFryd. "Oi! Det var jammen lenge!" får jeg høre ofte. Ja, det er lenge, men det er jo en veldig god grunn til at jeg har vært der så lenge: Jeg trives så godt! Det å få jobbe på en så stor arbeidsplass med så mange kollegaer som er rundt din egen alder, det er det ikke så mange steder man kan. Sommeren min har alltid (det føles hvertfall som alltid) bestått av å tilbringe store deler av tiden min på TusenFryd, og jeg ville virkelig ikke vært det foruten! Jeg gleder meg alltid til å dra på jobb, for man vet aldri hva slags dag det vil bli. Jeg får møte nye mennesker hver eneste dag, samtidig som jeg får jobbe med gode og flinke kollegaer gjennom hele sesongen. De to siste sesongene (og nå også den kommende) har jeg vært en del av lederteamet på Billett og Gjesteservice-avdelingen, en jobb jeg virkelig har trivdes i. Jeg setter stor pris på muligheten til å kunne påvirke min egen arbeidshverdag, og ikke minst å få være med å lede og jobbe med en fantastisk gjeng med unge medarbeidere. Dette er kanskje noe av det morsomste, å rekruttere nye medarbeidere, jobbe med disse og se deres utvikling gjennom sesongen, samtidig som vi sammen jobber mot de målene vi har satt oss, og at vi sammen kan glede oss over måloppnåelse og gode resultater. I tillegg til selve arbeidet er det også et utrolig godt sosialt miljø. Det er jevnlige sosiale arrangementer gjennom sesongen, både avdelingsvis og når alle ansatte er samlet. Dette er øyeblikk jeg setter utrolig stor pris på, og som også er noe av det som gjør at jeg trives så godt i jobben min. Gjennom mine mange sesonger på TusenFryd har jeg fått både minner og ikke minst venner for livet, og det er jeg utrolig glad og takknemlig for!


    En liten selfie med min favorittmaskott, Fryd!


    I høst var det Halloween på Tusenfryd, hvor jeg også jobbet som skuespiller.
    Her som heks i barnelabyrinten ;)


    Var også med på monsterslipp, rettet mot den litt eldre målgruppa
    (skal innrømme at jeg selv er såpass pysete at jeg aldri var publikum, ei heller tok meg en tur i de skumlere labyrintene, hehe)


     


     

     

     

  • Hva er WCOPA?

    Det har gått nesten to uker siden forrige innlegg der jeg slapp min lille hemmelighet om at jeg skal delta i World Championship of Performing Arts (WCOPA). Først og fremst, tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger jeg har fått! Det settes så enormt stor pris på, og gir meg ekstra motivasjon.

     

    Så har det også kommet en del spørsmål, og det jeg kanskje har fått flest ganger er: "Men, hva ER det egentlig?", og jeg skal innrømme at det var noe av det første jeg tenkte selv da jeg så kom over det for første gang.
    Enkelt forklart er det et verdensmesterskap. Et verdensmesterskap i scenekunst, der representanter fra ulike nasjoner konkurrerer i ulike kategorier, som i et idrettsmesterskap. Konkurransen foregår over 10 dager, og i løpet av disse dagene er det first round, semifinaler og finaler. I first round opptrer alle deltakerne i sin eller sine kategorier (man kan delta i flere kategorier om man ønsker det). Her er det et dommerpanel bestående av mennesker i bransjen som vil gi utøverne sin "score", og de med høyest score går videre til semifinale, og herfra kan man igjen gå videre til den avsluttende finalen hvor utøverne konkurrerer om å bli "Grand Champion Performer of the World".

     

    Det var altså konkurransen i korte trekk. Når det er sagt, så er dette også veldig mye mer enn bare en konkurranse. Før vi reiser nedover til LA vil det være en workshop her i Norge der alle de norske utøverne deltar. Her får man jobbet med fremføringen sin sammen med og foran andre mennesker, og få konstruktive tilbakemeldinger på hvordan man kan gjøre det enda bedre. Samtidig får man sett de andre deltakerne fra sin nasjon og helt sikkert sanke ideer og inspirasjon. I tillegg er det en flott måte å bli kjent med hverandre på, så denne delen gleder jeg meg veldig til!

     

    Når vi kommer ned til Hollywood vil det også her arrangeres workshop, eller Boot Camp. Dette er noe av det første som skjer i løpet av tiden vi er der nede, og her får man høre på og jobbe med profilerte personer i bransjen. En fantastisk mulighet til å skaffe seg informasjon og kontakter! Samtidig kan man i løpet av boot campen gå på audition til å delta i finaleshowet som underholdning. Derfor er det altså flere muligheter for å vise seg og bli sett i tillegg til selve konkurransen. Samtidig, om man ikke skulle gå videre til semifinale og finale, så kan det fortsatt mulig at det sitter en agent, produsent, speider osv i salen eller i panelet som likevel vil jobbe med deg eller se mer av deg, og som for eksempel kan tilby deg et stipend for å delta på kurs eller liknende. Det er altså mange muligheter her, og konkurransen fungerer nesten som en slags showcase. Det er også noe jeg tenker på hver gang jeg opptrer, at uavhengig av om det sitter 20 eller 2000 i salen, så vet du aldri hvem som ser på, det KAN være en viktig person som er tilstede, og det motiverer meg til å alltid yte mitt beste. 

     

    I tillegg til alt som er "fagrelatert", så er dette i bunn og grunn nesten en stor fest! Det er åpningsseremoni, finaleshow, awards og celebration party, i tillegg til at man får møtt mennesker fra hele verden. Jeg gleder meg veldig til å stifte nye bekjentskaper og kontaktnettverk! Og hallo, det er jo i Los Angeles og Hollywood, bare det å få reise dit er jo et eventyr i seg selv!

     

     

  • IT'S OFFICIAL!

    HURRA!

    Endelig kan jeg fortelle om mitt 'lille' eventyr som jeg skal begi meg ut på!

    På senhøsten 2016 så jeg et innlegg på Facebook om et arrangement som søkte etter scenekunstnere, sangere, dansere, instrumentalister, modeller, skuespillere og variety show-artister. Jeg tenkte "jaja, jeg kan jo sende en søknad, det taper jeg jo ingenting på". Jeg skrev søknaden, la ved noen videoer av ulike opptredener, og sendte inn.
    En kveld i midten av januar fikk jeg en telefon: "Hei! Jeg ringer fra World Championship of Performing Arts Skandinavia. Vi har sett igjennom materialet du har sendt til oss og har besluttet at vi veldig gjerne vil ha deg med".

    World Championship of Performing Arts. Altså, Verdensmesterskap i scenekunst. Dette er verdens største talentkonkurranse, med deltakere fra over 50 land fra hele verden, og jeg skal delta! Konkurransen foregår over 10 dager i Los Angeles, nærmere bestemt Hollywood! På verdensbasis er det over 200 000 søkere til konkurransen, og av disse er det 1500 som får delta. Bare dette er nesten litt uvirkelig for meg. Det tok litt tid før dette gikk opp for meg, og jeg vet ikke helt om det faktisk har det enda, selv om jeg nå har visst om det i rundt en måned og det blir mer og mer virkelig for hver dag og for hvert steg jeg kommer videre i prosessen.
    Jeg er så utrolig glad og ydmyk for å få denne muligheten. Det er en fantastisk utfordring for meg, og jeg gleder meg utrolig mye til å ta fatt på dette! Jeg skal selvfølgelig skrive mer om konkurransen senere, hvordan det foregår, og hva som skal skje der nede. Selvsagt skal jeg oppdatere om min vei mot konkurransen, forberedelser og alt som hører med. Det krever mye, men jeg er så motivert at jeg har stor tro på at dette kommer til å gå fint. Jeg får også god oppfølging av mine National Directors, Kjetil Paulsen og Andrè Santiagi, som svarer på alle spørsmål jeg måtte ha og formidler til meg den informasjonen jeg trenger. Det gjør at jeg føler meg veldig ivaretatt som deltaker.

    Som sagt, jeg gleder meg MASSE til å delta på dette, møte masse nye mennesker fra samme bransje som meg, jobbe med profilerte og erfarne personer, og ikke minst å samle mange nye erfaringer og minner. Jeg er helt sikker på at dette kommer til å bli en opplevelse for livet!

    Så, da var det altså (endelig) offisielt! Mine foreldre trodde ikke helt på meg da jeg først fortalte det. "Delta i verdens største talentkonkurranse? I Hollywood?! Nei, det må være tull". Og ja, det høres nesten litt ut som tull. Det høres nesten litt absurd ut, og som sagt så tok det litt tid før jeg trodde helt på det selv. Men det er altså sant: Jeg skal delta i World Championship of Performing Arts 2017 i Hollywood!

    Ta gjerne en titt inn på den offisielle hjemmesiden til konkurransen om du vil vite mer: www.wcopa.com

    Jeg håper dere vi fortsette å følge meg på veien videre!



     

  • Ett steg nærmere...

    Hei!

    Det er en uke siden forrige innlegg, og for å være helt ærlig har det ikke vært noe relevant å melde på freelancefronten fra den siste uka. Jeg har jobbet, trent, vært i godt selskap med fine folk og slappet av.
    I går var jeg på prøveforestilling til "Herborg til Chat Noir" med Herborg Kråkevik. En fin forestilling, men jeg vet ikke helt om vi var i den rette målgruppen for forestillingen. Jeg tror kanskje at de som har levd litt lenger enn oss vil ha mest glede av denne forestillingen. I og med at det var en prøveforestilling er det jo ikke alt som er helt ferdig, men det kommer nok til å bli bra til slutt! Til tross for at det ikke var alle poengene som traff oss like mye som de gjorde for andre i salen, lo vi godt under flere nummer. Herborg synger fantastisk fint, og musikerne var helt uvurderlige. Så en fin opplevelse var det absolutt! Forestillingen har premiere på Chat Noir førstkommende fredag.







    Så... Ett steg nærmere skrev jeg i overskriften. Ett steg nærmere å kunne fortelle som min lille "hemmelighet". Jeg har i dag signert og sendt inn en kontrakt, og så snart det har gått i orden kan jeg endelig fortelle om det. Jeg er så utrolig spent på dette, og gleder meg helt enormt! Jeg har blitt gitt en unik mulighet, og jeg ser virkelig frem til å komme i gang og høste mange gode minner og ikke minst erfaringer. Det krever en god del forberedelser i forkant, men når det kommer til stykket er jeg helt sikker på at det kommer til å være verdt det!

    Stay tuned, oppdatering kommer veldig, veldig snart!

  • Auditionsesong og masse motivasjon!

    Hallo!

    Som jeg skrev i forrige innlegg er det spennende ting på gang, og om bare noen dager (håper jeg) kan jeg fortelle hva det er jeg skal begi meg ut på! I går hadde jeg et veldig hyggelig møte i forbindelse med dette, og jeg fikk vite enda mer om hva dette går ut på. Dette ga meg masse inspirasjon og motivasjon til å jobbe på videre!

    Ellers i freelanceverden er det nå auditionsesong, senest på tirsdag var det audition for 2Entertain til showene som går på Kiel-ferga (Color Line). Det ble ikke noe jobb på meg i den forbindelse, men det var en veldig hyggelig og fin opplevelse likevel. Jeg tror jeg snakker for flere enn bare meg selv når jeg sier at det alltid er hyggelig på audition for 2Entertain. De som jobber i firmaet er utrolig koselige og varme, og får en til å føle seg velkommen. I tillegg føler man at man blir sett av panelet uansett hvordan utfallet blir, og det får i hvertfall meg til å gå ut fra audition med en god følelse, uavhengig av om jeg gikk videre eller ikke. Så, shoutout til 2Entertain, takk for en hyggelig auditionopplevelse!

    I går var jeg også på øvelse med koret mitt Tryllefløytene, og dette er også et av vårens prosjekt som jeg gleder meg veldig til å jobbe med! Hver vår setter vi opp en forestilling på Kolben Kulturhus på Kolbotn, og i år er forestillingen "Lille speil på veggen der, hvem har flest likes i landet her?", som kommer til å handle mye om dagens bruk av sosiale medier og hvor opphengt vi er av dette i dagens samfunn. Tror det kommer til å bli morsomt! Det blir både Disney og musikal, så det er ingen tvil om at jeg koser meg på øvelsene! Følg oss gjerne på Facebook og Instagram: @ensemblet_tryllefloytene. Forestillingen finner sted i starten av juni.

    Nå blir det avslapping resten av kvelden for å lade opp til jobb i morgen.

    God kveld!

  • Noe nytt!

    Hei alle sammen!

    Da var det min tur til å hive meg på i bloggverden. Dette er virkelig helt nytt for meg, og jeg går inn i dette med mye usikkerhet, lite kunnskap, men selvsagt også positivitet og friskt mot!
    Jeg vil blogge om min tilværelse som freelancer i musikkteaterverden, og alt som hører med her. I tillegg er det spennende ting på gang, som jeg forhåpentligvis snart kan komme offentlig ut med, og fremover er det nok mye dette bloggen kommer til å dreie seg om. Jeg kan si så mye som at det er et eventyr jeg gleder meg veldig til å starte på!

    Derfor håper jeg nettopp DU vil følge meg på reisen gjennom stort og smått, det hadde jeg satt umåtelig stor pris på!

    Så, stay tuned, som de sier, nyheten jeg sitter og bobler inne med er nok ikke mange dagene unna!

     

  • Ny blogg!

    Velkommen til blogg.no! :)

    Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

    Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

    Bloggen
    Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

    Hashtags
    Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

    Andre nyttige sider
    Infobloggen: http://info.blogg.no/
    Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
    Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

    Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

    Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

     

    Vi håper du vil trives hos oss!

    hilsen teamet bak
    blogg.no

     

    blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

     

  • Martine Aurora

    24 år gammel fra Kråkstad i Ski, men bor for tiden i Oslo. Nylig utdannet fra Musikkteaterhøyskolen i Oslo, og jobber nå freelance. Blogger om stort og smått fra min tilværelse i freelancelivet. Er en av Norges offisielle deltakere i World Championship of Performing Arts, Hollywood 2017! For kontakt: andersenmartineaurora@gmail.com Instagram: martineaurora Youtube: https://www.youtube.com/user/martineaurora

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Lenker

    bilde



    hits

      14.10.2012kl.18:02 Kategori: Blogg 1 Kommentar Thea 07.08.2015 kl.20:40 heij kunne du ha hjelpet meg og laggt inn denne her på min blogg. jeg er ny med alt så får ikke til og legge til noe . vær så snill kjære deg Kommenter her Navn: E-post: URL: Din kommentar: Tilkomstgruppen Design og koding: Ina Anjuta Ina Anjuta Skriv din profiltekst her Kategorier Blogg Arkiv Mars 2014 Desember 2013 Juni 2013 Mars 2013 Desember 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juni 2012 April 2012 Januar 2012 Siste innlegg Kategori/arkiv grådesign Stilsett vinterdesign 2 Forside grådesign Innlegg grådesign Stilsett Black and white fashion Innlegg Black and white fashion Forside / Kategori & Arkiv Black and white fashion Hvit Kategori & Arkiv Hvit innlegg Hvit forside